I slutten av november sendte Armfeldt den finske krigshelten Peter Långstrøm til Sverige med post. Muligens hadde han også i oppgave å rekognosere etter eventuelle retrettveger. Långstrøm var beundret av sine egne soldater, men fryktet av sine fiender. Det var også hans renome`som ble hans bane. Natten til den 24. november hvilte han med sin tropp på gården Fordal i Stjørdal. Der ble han gjenkjent, og bøndene i området kunne derfor samles for å sette opp en plan. Tidlig neste morgen da han startet rittet mot Stene skanse, ble Långstrøm skutt. Hans tropp klarte seg nærmest uskadd, men selv døde Långstrøm et par timer senere på gården Lerfald, dit de norske bøndene hadde ført ham. Øst for Fordal er det reist en bautastein til minne om den finske heltens død den 24. november 1718. Karl XII`s død I desember hadde det ennå ikke blitt noe angrep. Vinteren hadde derimot gjort sin entre` med en for årstiden uvanlig streng kulde. Rykte hadde begynt å vandre om at svenskekongen var død. Tradisjonen forteller videre at slike rykter skal ha blitt diskutert under et møte i svenskenes hovedkvarter i Nyhus i Flå sogn den 17. desember. Dagen etter fikk man i Trondheim bekreftet at Karl XII virkelig var død, skutt ved Fredrikstens festning tre uker tidligere. Neste dag skjøt man med salutt over hele byen for å feire at svenskekongen var død, og at seieren var vunnet. Armfeldt hadde etter alt å dømme ennå ikke fått bekreftet dødsbudskapet, men valgte likevel å begi seg sørover mot Støren og videre oppover mot Gauldalen.
Jul i Haltdalen
Haltdalen Kirke før den ble flyttet til Sverresborg i Trondheim
Fortroppene, med blant annet Jemtlands regiment, nådde Haltdalen i dagene før jul. Tradisjonen forteller at de på julaften samlet seg rundt den lille stavkirken og holdt aftensang. Rundt kirken og på elveisen brant store bål. Blant annet brente de opp trebrua som gikk over elva Holta denne natta. På morgenen første juledag holdt man ottesang i det stjerneklare mørket. De avsluttet ved å synge en salme. For mange skulle dette bli den siste gudstjenesten. Allerede nå begynte kulden å høste sine offer blant de dårlig kledde soldatene. I løpet av julehelgen ble det begravet 14 mann bare fra Jemtlands regiment. Annen juledag ankom Armfeldt og det meste av styrkene til Haltdalen. Generalen selv tok inn på prestegården hos prestefrua og hennes 13 barn. Presten var bortført og fengslet, da han var mistenkt for å ha motarbeidet svenskene. Det var nå akutt matmangel. I den strenge kulden ble soldatene mer og mer desperate. Nesten hver eneste gård ble plyndret for mat, eller klær som soldatene trengte som beskyttelse mot vinterkulden. Til ved, tok de i første omgang hesjestaur, men da dette tok slutt, skaffet de seg ved gjennom å bryte opp gulvet på gårdene, eller de brente opp hele uthus. Bønder som forsøkte å beskytte sin eiendom ble i mange tilfeller skutt. Skadetakstene fra 1719 viser at bygda var helt utplyndret.
Over Bukkhammeren
Ved denne tiden var hovedarmee`n krympet til bare 5800 mann, Det var nå bestemt at man raskest mulig skulle forlate Norge. Den veien man valgte, gikk over fjellet Bukkhammeren til Tydalen, hvor man skulle gå videre østover for å ta seg over fjellene til Handøl. Av de siste leirplassene før avmarsj, var like ved Nordpå Fjellstue i Aunegrenda. Den 29. desember brøt man opp, og ga seg avsted de 25 kilometerne til Tydal. Da de var kommet opp på fjellet ble det uvær med fykende snøstorm. Redningen fantes i den beskyttende skogen i Tydal, men innen man hadde rukket dit hadde minst 200 mann omkommet. I spredte flokker kom mannskapet fram ved Floren, Hilmo og Græsli.
|
